Cogitatio

Selv om jeg ikke blir overrasket så smerter det meg å lese nyheten om at mange griser har blitt skoldet levende i Sverige. Jeg vet jo allerede at dette er et vanlig problem med kyllinger i Norge, så det er sikkert ikke noe unntak med gris. Vi er ikke bedre enn Sverige. Dette skjer i Norge. Nå. Det er dette du betaler for når du spiser kjøtt. Å si at strenge regler må på plass er i beste fall naivt. Med den etterspørselen vi har etter kjøtt i dag finnes ingen annen løsning enn samlebåndslakt og det vil alltid medføre en mengde slike uhell.

I tillegg til disse refleksjonene får artikkelen meg også til å undre meg over noen av sitatene som er gjengitt. Det første er formulert av slakterieier Michael Hugosson:

- Det er et overgrep mot dyrenes rettigheter. Dyrene har rett til å bli avlivet på anstendig vis, og det er vår oppgave å se til at den retten opprettholdes, sa slakterieieren.

Tenk det, han ser på det som en rettighet å bli drept smertfritt, helt uten å ta med i betraktningen at drapet i seg selv er et grovt overgrep.

Det andre sitatet kommer fra en informasjonsdirektøren i “kjøttprodusenten”:

- Når det gjelder effektivitetspress på våre slakterier så skal det aldri påvirke omsorgen for dyrene, hevder informasjonsdirektør Margaretha Thorgren hos Scan.

Jeg forundrer meg veldig over denne såkalte “omsorgen” man hevder man har for noen man dreper og unytter på det groveste. Det er ikke noe omsorg her. Det er ren og skjær egoisme.

En ting som betegner veldig mange menneskers kjøttspising er hvor stor avstand det er mellom mennesket og dyret i levende tilstand. Man glemmer individet i havet av kjøttbolleoppskrifter og pepperonipizzareklamer. De er ikke individer med tanker, følelser og behov. De er mat. De er kroppsdeler kuttet opp i pene biter pakket inn i plast så folk slipper å se dem for hva de virkelig er. Levende skapninger som føler smerte og glede, som har personlighet og livslyst.

Mange mennesker danner nære bånd til dyr. Men ikke til griser, kylling, ku, sau eller andre dyr som har vært så uheldige å havne i kategorien mat. Hund, katt og andre kjæledyr har en helt annen status. De er kjæledyr. Å drepe og spise disse blir sett på som forkastelig. De er jo kjælne, trofaste skapninger fulle av særegne personlighetstrekk. Men i dette glemmer vi jo at andre dyr, de dyrene vi spiser, innehar de samme egenskapene.

La oss ta et eksempel. Grisen. Det er ikke veldig mange som har et forhold til grisen som et levende dyr, men de fleste har mye med gris å gjøre for det. I form av for eksempel grillpølser, koteletter og bacon. Griser er smarte læredyktige dyr, ikke så ulikt hunden. Griser lærer seg å gjenkjenne mennesker og kan lett lære seg forskjellen på ulike mennesker. De er sosiale dyr og lever naturlig i familiegrupper. Griser bruker blant annet lydspråk når de kommuniserer med hverandre, og ca 20 lyder med spesifikt innhold er identifisert. For eksempel er det vanlig at mor og unger roper på hverandre. Det er naturlig for dem å bruke store deler av dagen på å rote rundt med nesen sin etter mat. Grisene i Norge får lite eller ikke noe utløp for naturlig behov. Mer om grisen og hvordan den lever på norske gårder finner du her. Historien om grisen Noah er en fin historie som fokuserer på et individ. Noah er en gris som skulle bli pølser og koteletter, men siden han ble kjent og hadde en historie var det noen som engasjerte seg i hans skjebne. Han ble skånet, men det tragiske er alle de andre grisene som er akkurat slik som han som ikke blir skånet. De som blir røsket alt for tidlig fra moren sin og vokser opp i en liten binge uten muligheter til å grave med trynet eller leke og kommunisere ordentlig med sine artfrender. De som sendes i hopetall i trange lastebiler for å drepes mens de skriker i dødsangst. Og de er mange. Og de er sansende individer akkurat som hunden din, katten din og deg. Hadde du greid å selv drepe en redd og stresset gris med dine egne hender, og med god samvittighet?