Det jeg anser som det grunnleggende problemet for ikkemenneskelige dyrs interesser er deres status som eiendom, og jeg mener det er dette som vi trenger å holde øynene på når vi ønsker å kjempe deres kamp. Vi vil ikke få noen meningsfull bedring for dyrenes del før de har en juridisk rett til å ikke bli brukt, solgt og drept.
De fleste mennesker som bryr seg bare litt om dyr sier seg fort enig i at dyr har egenverdi. Men den innrømmelsen er en tom frase når man bidrar til det som gir dem status som ting. Når man kjøper animalske produkter som kommer fra et system der dyr er eiendom som utnyttes for profitt, bidrar du til et system som behandler dyr som ting, ikke som individer med egenverdi. At noen har egenverdi betyr at de har verdi, selv om ingen andre synes de er verdt noe. Når dyr er eiendom har de kun den verdien vi setter på dem. Når vi ikke lenger har bruk for dem står vi fritt til å kaste dem fra oss, og drepe dem uten å ta hensyn til deres interesse i livet. Juridisk sett er dyr bare ting. Ting som kan omsettes og brukes.
Noen setter sin lit til at dyrevernslover skal beskytte ikkemennskelige dyr, men faktum er at så lenge de er eiendom, så vil eiendomsinteresser alltid vinne. Norsk dyrevernslov sier at “Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål”. Vi skal altså ikke utsette dyr for undøvendig lidelse. Men det er faktisk slik at ingen lidelse er nødvendig. Vi trenger ikke animalske produkter. Vi bruker dyr og utsetter dem for lidelse uten andre grunner enn at det er praktisk og at det gir oss nytelse. Men så lenge dyr er menneskets eiendom, vil menneskets behov for å spise pølse alltid prioriteres over grisens behov for å leve.
Så hvordan kan vi endre på dette? Det starter med å innføre abolisjonisme i ditt eget liv, å bli veganer. Deretter må vi jobbe for en holdningsendring i samfunnet som kan gi oss det sosiale grunnlaget for lovgivning som virkelig hjelper dyrene. I stedet for å jobbe med at hønene skal ha litt større bur, er det mye mer fruktbart å jobbe for å spre omtanke og bevissthet gjennom å spre veganisme.
Gary Francione og hans bok “Animals as Persons” er en stor inspirasjonskilde for dette innlegget.
