For nesten nøyaktig 250 år siden ble en kvinne ved navn Mary Wollstonecraft født. Hun er en av de som huskes for sitt engasjement for kvinnefrigjøring og feminisme. Hun gav ut boka “Vindication of the Rights of Women” i 1792, hvor hun gikk til angrep på Roussau som snakket så positivt om utdannelse, uten å inkludere kvinner når han snakket om hvem som skulle få den. Hun mente kvinner burde være selvstendige og kunnskapssøkende mennesker.
Hun fikk motsvar, kvinner skulle jo ikke være slik på den tiden. For å illustere hvor latterlig tanken på kvinnerettigheter var kom Thomas Taylor med “Vindication of the Rights of Beasts“. Tenk kvinner med rettigheter! Det neste er vel at man mener at dyr bør ha rettigheter også!
Det som er latterlig i dag er ikke så latterlig i morgen. Det bør de som gjør narr av nye bevegelser kanskje huske litt bedre på. Og selv om Taylor mente det ironisk er det en sammenheng mellom å anerkjenne alle menneskelige individers verdi og det å utvide dette til andre dyr. Men vi må huske at ting tar tid! Det er 250 år siden Wollstonecraft ble født. Feminisme er fremdeles et tema som engasjerer. Dyrerettighetsbeveglsen er ennå ung. At vi ikke ser allverdens resultater nå betyr ikke at de som støtter en bevegelses spede begynnelse gjør en utrolig viktig jobb! Det kanskje aller viktigste rettighetsforkjempere og veganere gjør er bare å eksistere med disse meningene og med denne livvstilen. Bare for å normalisere det og gjøre det lettere for at en ordentlig debatt og et ordentlig oppgjør kommer den dagen samfunnet har fått nok protester og nok folk som engasjerer seg for de rettighetsløse som ikke kan snakke for seg selv. Spesiesismen må anerkjennes før den kan bekjempes. Vi har sett det med avskaffelsen av slaveri, oppgjør med rasisme og med kampen for kvinnerettigheter. Det blir først latterliggjort og fremstilt som en håpløs utopi, før det etterhvert blir akspetert som en del av allmenn moral. Jeg tror vi går den veien når det gjelder rettigheter for andre arter også.
Les innlegget “Abolisjonisme er ikke en utopi” på bloggen Ikke-mennesker og samfunn
