aug 21

I bøker, filmer og sanger laget for barn er det ofte helt tydelig dyrevennlige budskap. Barn har som jeg har nevnt tidligere ofte en sterk fascinasjon og omtanke for dyrene de ser rundt seg, og mye av underholdningen ment for barn spiller tydelig på dette. Jeg var selv et barn unormalt mye opptatt av dyr. Selvvalgte prosjekter på skolen handlet alltid om dyr. Alle mine favorittprogrammer på TV handlet om dyr og jeg ville helst ikke leke med andre leker enn kosedyr og dyrefigurer. Bilder fra flukten fra dyreskogen sitter sitter fremdeles godt plantet i hjernen min og kjenningsmelodien husker jeg godt enda. Men det er først nå at jeg ser hvor sterkt mye av barneunderholdningen taler for å behandle andre dyr som likeverdige. Som et eksempel er Hakkebakkeskogen av Thorbjørn Egner hvor alle blir enige om å være venner og ikke spise hverandre. Vegetarbudskapet er ganske sterkt, særlig med Grønnsaksspisersangen:

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen,
Han blir så doven og så lat og veldig tjukk i magen

Men – den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter,
Tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille.
Han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen
og så lett i bena at han ikke kan stå stille

Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner.
Han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner

Men – den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille
Han er så snill mot dem han kjenner og han får så gode venner
og får like fine tenner som en krokodille.

Jeg har også begynt å like Pocahontas enda mer nå som jeg bedre ser parallellen med det å behandle andre dyr som likeverdige skapninger på denne planeten, uten å sette mennesker verdimessig over alle andre andre skapninger som bor her. “The rainstorm and the river are my brothers, the heron and the otter are my friends, and we are all connected to each other in a circle in a hoop that never ends”.

Er det rart vi får et inkonsekvent og splittet forhold til vår bruk av dyr når vi på den ene siden blir matet full av ord om respekt og likeverd og på den andre siden får servert de døde kroppene til andre dyr til middag? Når jeg ser tilbake på min fascinasjon og respekt for alle dyr i barndommen synes jeg det er rart at det skulle ta så lang tid før jeg virkelig satte spørsmålstegn ved den bruken jeg utsatte så mange dyr for. Det skremmer meg, for det viser hvor sterk påvirkningskraft samfunnets rådende holdninger har på våre tanker og handlinger mot de svakeste stemmeløse. Men det lindrer det kanskje litt å titte tilbake på alle de dyrvennlige bøkene, TV-programmene og sangene og se at det kanskje ligger en spire av håp i dem.

mar 17

144643510_899642fcf8_m

Jeg er av den oppfatning av at dersom barn kunne velge mellom å spise dyr og ikke spise dyr, så ville de velge det sistnevnte. Barn lærer å fascineres av andre dyr, de lærer at de er skapninger som føler smerte og glede, og de lærer at de er våre venner. Hvis de hadde forstått implikasjonene av hva de gjorde før de satte kjøttdeigen til livs; om de hadde sett kua i den lille båsen, om de hadde sett kalven bli revet vekk fra mammaen sin, om de hadde sett den lange og vonde transporten til slakteriet, og ikke minst om de hadde sett hvordan de drepes på samlebånd, så hadde de nok ikke ønsket å spise det kjøttet. Barn er ikke desensitiviserte enda, de har ikke fått indoktrinert enda “at noen dyr er til for å spises, så derfor er det greit å drepe dem”. De har fra tidlig av lært at å drepe er fælt og at dyr er våre venner. Hvorfor skal vi da drepe våre venner? En syvåring jeg kjenner fortalte meg at hun synes det er dårlig gjort å drepe og spise et dyr, fordi det er som om noen skulle drepe og spise oss! Og i grunnen så er det jo det. Vi står ikke i noen moralsk særstilling.

Tvang?
Noen mener å oppdra vegetariske barn er å utsette dem for en urimelig tvang. Men jeg synes det å oppdra dem som kjøttspisere er det som er den urimelige tvangen. Man gir kjøtt til barn som ikke enda har muligheten til å forstå hva kjøttspising innebærer, at man bidrar til et tapt liv for matens skyld. Det er ikke noe du har mulighet til å gjøre om på senere. I tillegg kommer desensitiviseringen og indoktrineringen. Vi fjerner gradvis den respekten barna har for annet liv, og erstatter den med en forestilling om den sterkestes rett. Ingen barn vil lide av å vokse opp med den ideen at å drepe andre levende vesener er galt, det er en absurd påstand. Tvert i mot tror jeg det vil gjøre dem til mer empatiske, sympatiske og gode mennesker.

Ernæring
Men så er det jo selvfølgelig noen som mener at det er umulig å oppdra barn vegetarisk/vegansk uten å gjøre dem feilernært. Dette er bare tull. Det er ikke noe problem å få sunne vegetariske barn. Faktisk betyr et godt planlagt og variert plantebasert koshold en rekke helsefordeler barn er tjent med. Nedenfor finner du linker om hvordan du kan gi barnet ditt et sunt vegansk/vegetarisk kosthold, og her ser du bilder og historier om friske og glade veganske barn.

Å være annerledes
Så er det de som mener det er dårlig gjort å tvinge barna inn i det å være annerledes. Å ikke kunne spise det som alle de andre barna gjør. Å måtte ordne med spesialmat i bursdager og ikke kunne spise hva som helst i andres hus. Det er kanskje litt upraktisk, men jeg tror faktisk ikke at dette er noe noen vil få arr i sjelen av. Noen barn har allergi, noen barn er muslimer, noen barn er jøder, noen barn får ikke spise kunstig godteri, noen barn får ikke drikke brus. At noen barn da ikke spiser dyr er det plass til. Vi er alle forskjellige, og det at barn lærer at mennesker er ulike er en lærdom man kan ta med seg senere i livet. Jeg tror en streben etter å være helt normal hele tiden er en noe usunn streben etter konformitet. Å tørre å være et individ, og å utfordre hva som er riktig og normalt er verdier jeg ser kan komme som følge av at barna har noen aspekter ved seg selv som ikke er som alle andre.

Å videreføre verdier
Og til slutt, dette handler jo om hvilke verdier man ønsker videreføre til barna. Er det egostisk å prøve å fremme antirasistiske verdier i barna dine? Og en likestilling mellom kjønnene? Hva med verdier om omsorg og nestekjærlighet? For dette er jo også verdier som kommer fra deg, som du presser på barna dine. For meg blir det det samme å prøve å videreføre tanken om at andre dyr også fortjener vår sympati, at de er til for seg selv og ikke for å brukes av oss, og at det er galt å konsumere produktene av utnyttelse og lidelse. Jeg synes barna skal lære at man skal være åpen og ærlig om egne moralske overbevisninger, og ikke gjemme det av frykt for at noen ikke skal ta det så bra.

Den dagen mine (fremdeles hypotetiske) barn kommer til verden vil jeg ikke nøle med å oppdra dem som veganere, og det med verdens beste samvittighet.

Linker og ressurser
Her
finner du en samling av bøker om å oppdra vegetariske barn (Compassionate Cooks onlinebutikk).

Her er noen linker til sider om graviditet, spedbarn og eldre barn:
Vegan Health
PCRM - graviditet, ernæring for barn og helsefordeler for barn
Vegsource