Cogitatio

Som en slags forlengelse av forrige post tenkte jeg at det passet med en post om noen blogger som for meg fungerer som inspirasjon for å prøve ut ny vegansk mat. Det er mange, mange veganmatblogger der ute, så det er bare å begynne å bokmerke en liste. Her kommer de jeg har latt meg inspirere av:

Veggie in Norway – den beste norske vegetarmatbloggen! Jeg har fulgt denne bloggen lenge, og den er blitt en favoritt.

Green and Crunchy – En blogg jeg ikke har fulgt så lenge, men som jeg synes er veldig inspirerende. Den skrives av en mamma til fem barn, som lager vidunderlig sunn vegansk mat til hele familien.

VeganYumYum – Dette er en amerikansk blogg, så ingrediensbruken er ikke alltid like lett å få fatt på med en gang, men bruken av bilder og den gjennomgående detaljerte stilen gjør det lettere. Denne bloggen er rett og slett inspirerende, særlig på grunn av fantastisk bildebruk.

FatFree Vegan Kitchen – en blogg jeg først nylig har begynt å lese, men jeg liker den! Jeg har godt av å kutte litt ned på all oljen jeg bruker, så det at oppskriftene i all hovedsak er uten fett.

Veganmisjonen – En ganske ny norsk blogg, som jeg allerede liker veldig godt!

Siljesreise – ikke ren oppskriftsblogg (og heller ikke en ren veganblogg), men Silje lager mye spennende vegansk mat som inspirerer

Ellers, for å dele og lese oppskrifter er NVS-forumet godt egnet (jess, jeg bruker enhver anledning til å reklamere for forumet ), i tillegg til at du finner en del på oppskriftssidene til NVS (som vil bli fyldigere etterhvert) og vegansiden.

Hvilke matblogger inspirerer deg?

Det hender jeg får spørsmål om hvordan man kommer igang med en vegansk livsstil, så derfor tenkte jeg å skrive noen nybegynnerråd her. Jeg personlig bestemte meg bare for å kaste meg ut i det. Min overgang fra kjøttspiser til dedikert veganer tok bare noen måneder. Jeg hadde mange tanker om dette og hadde stunder der jeg nølte og var usikker, men fra den dagen jeg bestemte meg og sa “nå er jeg veganer”, så har jeg ikke sett tilbake. Det har ikke vært særlig vanskelig, jeg har oppdaget en ny verden spennende mat og jeg har følt en enorm befrielse. Her er noen tips til de som ønsker å gå samme vei, og som trenger litt tips og råd før de tør å satse. Uansett hvem du er, har du omtanken for dyrene som lider og ønsker å leve ut denne gjennom å ikke skade dem, så kan du få det til.

Tips #1 – Les og lær deg nye oppskrifter
Med en gang man har lært seg å lage noen vegetarretter virker det hele mye mer overkommelig og man finner ut at man ikke vil mangle god mat, selv om man utelukker animalske produkter. Kjøp deg noen bøker og bokmerk noen oppskriftsblogger for inspirasjon og oppskrifter. Dersom du klikker på “Ressurser” og kikker under “Matlaging” finner du noen sider og bøker jeg bruker mye.

Tips #2 – Finn ut hvordan du kan gjøre retter du allerede liker vegetariske
Liker du pasta bolognese? Lag pastasaus uten kjøtt, for eksempel med vegetarfarsen fra Hälsans Kök. Taco? Ikke noe problem, bare bytt ut kjøttdeigen med svarte bønner og ha oppi hjemmelaget guacamole, salsa, tomat, mais og sprø salat. Er du glad i pannekaker, lag pannekaker med soyamelk, og banan eller eggerstatningen no egg i stedet (eksempel her). Det som regel ganske enkelt å veganisere mange ikke-veganske retter, så undersøk mulighetene!

Tips #3 – Lær om ernæring
Du trenger ikke ta kontakt med en ernæringsspesialist eller lese tung ernæringslitteratur. Det du trenger er enkel grunnleggende informasjon om hva du trenger i kostholdet ditt. Slik kunnskap er en mangelvare hos de fleste, så det er egentlig noe alle burde gjøre, uavhengig av type kosthold. Og det er ikke til å komme bort i fra at veganere må høre mange uinformerte meninger om ernæring og kosthold, så det føles tryggere å ha kunnskapen i orden og kunne svare godt for seg når folk legger seg opp i hva du spiser og ikke kan skjønne hvordan du får i deg protein eller kalsium. Jeg kan anbefale boka “Becoming Vegan“, samt nettsidene til PCRM, veganhealth.org og nettsidene til Vegan Society. I tillegg kommer det mer informasjon på sidene til Norsk vegansamfunn etterhvert

Tips #4 – Lær om dyrerettigheter
Uansett hvor vanskelig man selv måtte oppleve det å bli veganer, så kan det aldri måle seg med skjebnene til de dyrene som lider på grunn av oss. For meg var det å vite at mine bekymringer var mikroskopiske i forhold til det å blir brukt og drept på kynisk vis noe som gjorde det lett å se at dette ikke var så vanskelig. Jeg sørget for å lese en del om dyrerettigheter, både gjennom bøker og blogger for opplyse meg selv om disse tingene som jeg hadde vært blind for før. Jeg kan anbefale bloggen til Arild Tornes, og bøkene til Gary Francione. Earthlings en film som også hjelper på motivasjonen til mange.

Tips #5 – Kom i kontakt med andre veganere
Det er fint å vite at man ikke er den eneste som tenker som man gjør, så det er lurt å komme i kontakt med andre veganere. Man kan forsøke å finne grupper i nærmiljøet som er opptatt av vegansaken og treffe dem, men det er også virkningsfullt å snakke med folk på nettet, enten på forum eller via blogger. To forum jeg kan anbefale er det engelskspråklige veggieboards og selvfølgelig forumet jeg selv har vært med på å starte, nemlig forumet til Norsk vegansamfunn. Jeg har selv opplevd hvor nyttig det er å komme i kontakt med andre veganere i via nettet, så jeg er veldig opptatt av å bygge opp et godt forum for andre veganere som trenger noen likesinnede å kommunisere med. Dersom du ikke liker helt tanken på å prate med andre kan det også føles bra å bare lytte til det de sier. Podcasten til Colleen Patrick-Goudreau, Vegetarian Food for Thought er meget bra på den måten. Hun er flink til å fortelle og motivere og podcasten hjalp meg masse da jeg var fersk veganer.

Tips #6 – Ha en postiv innstilling!
Ikke tenk på det du gir opp, tenk på alt det nye du omfavner. Det du gir opp er kun gamle vaner. Maten vil fremdeles smake godt og gjøre deg mett, klærne dine vil fremdeles være varme og du blir fremdeles ren av såpen du bruker. Forskjellen er at du ikke utnytter andre for å oppnå dette.  Det er en god følelse å endelig leve på en måte som stemmer overens med holdningene dine. Det er gøy å oppleve masse nye og spennende matvarer og oppskrifter. Ha øynene på det den nye livsstilen gir deg, og du vil ikke føle at du gir opp noe som helst, tvert imot.

Mange tror at du er nødt til å stappe i deg uante mengder med kosttilskudd når du blir veganer for å ikke få en haug med mangelsykdommer. Dette er feil. Det er for det meste relativt uproblematisk å få i seg det man trenger med et vegansk kosthold så lenge man spiser mange forskjellige typer grønnsaker, korn, bønner og andre sunne vegetabilske matvarer. Det er imidlertid noen ting man burde passe litt ekstra på, så jeg tenkte jeg skulle skrive en bloggpost om det. Dette betyr imidlertid ikke at altetere er velsignet fri fra å risikere mangler. Det er ikke slik at veganere har så fryktelig mye mer å passe på, selv om “dette må du passe på som veggis”-artikler lett gir inntrykk av det. Uansett, jeg vil at folk som begynner å legge om til et vegansk kosthold skal få litt grunnleggende info om kosttilskudd det kan være lurt å ta. Fordi det ofte føles betryggende, og fordi det er fryktelig kjipt om man skulle være så uheldig å pådra seg mangler. Jeg kommer ikke til å gå gjennom en lang liste med næringstoffer, men tar opp noen få ting som er vanskelig å finne i et vegansk kosthold og som jeg selv tar. Ønsker du en mer fyldig gjennomgang anbefaler jeg podcastepisoden til Colleen Patrick-Goudreau, “The Safety of Supplements”.

Omega 3
Omega 3 er en flerumettet fettsyre som er viktig for en mengde kroppsfunksjoner, som blant annet blodtrykket, immunforsvaret og hjernen. Det finnes både kortkjedet (ALA) og langkjedet (EPA og DHA) Omega 3, og det er den langkjedete typen som har de best dokumenterte helseeffektene. Menneskekroppen kan bygge langkjedet Omega 3 dersom man spiser nok kortkjedet Omega 3. De vegetabilske kildene til omega 3 er kortkjedede og eksempler på mat som inneholder mye omega 3 er rapsolje og linfrø. De langkjedede omega 3-fettsyrene kalles også marine omega 3-fettsyrer fordi det produseres av liv i havet. Det at fisk er uaktuelt å spise gjør allikevel ikke at marin omega 3 er utilgjengelig for veganere. Det har etterhvert blitt et ganske godt utvalg i algeomega 3 på nettet, og jeg anbefaler å ta et slikt tilskudd daglig. Selv bestiller jeg fra Healthspan som har gelatinfrie Omega 3-tabletter som innholder EPA og DHA. Veganessentials.com har også noen typer marin omega 3 som kan bestilles over nett. Husk at hvis du bestiller varer for under 200 kr så slipper du toll.

B12
Vitamin B12, også kalt kobalamin, får du i dag kun fra kjøtt, egg og melk. Ergo, er du veganer må du ta dette som tilskudd. Du får ikke B12 gjennom å spise spirulina, nori eller andre alger (les mer om det her). Mangel på vitamin B12 kan ha alvorlige konsekvenser så det blir dumt å sjanse på dette. Et vanlig B12-tilskudd som du finner i norske helsekostbutikker er Bjäst B12. Lave nivåer av B12 er ganske vanlig hos veganere så jeg vil oppfordre alle som har et vegansk kosthold å ta B12 hver dag.

Vitamin D
Vitamin D er ikke et problem for de som er flinke til å oppholde seg ute i sola. Sola er nemlig vår beste kilde til vitamin D. Men, innlysende nok, blir det lite opphold i sola for oss nordboere i vinterhalvåret, derfor lønner det seg å ta vitamin D-tilskudd når mørket brer seg over landet vårt. Dette er for øvrig ikke et problem kun for veganere, men for alle andre også. Vitamin D finnes i fisk, men selv altetere i Norge kan få problemer med vitamin D-inntaket. Derfor er også mange melkeprodukter kunstig tilsatt vitamin D. Som et lite apropos kan det være greit å vite at vitamin D3 er animalsk, mens D2 er vegetabilsk. Derfor, se etter tilskudd med vitamin D2 når du handler. Veganessentials har vitamin D2 du kan bestille over nett.

Så dette er de tilskuddene jeg synes det er lurt å ta, og som jeg anbefaler andre veganere å ta, uansett hva slags kosthold de har. Hvilke tar du, eller hvilke synes du er viktige å ta?

Ja, da er jeg tilbake i hjemlandet og er en erfaring rikere hva veganisme angår. En av mine største bekymringer med å bli veganer har vært å klare meg utenfor husets fire vegger og bestille mat på restauranter og cafeer. Så denne bekymringen fikk jeg satt på prøve da jeg dro på en måneds ferie til Usas vestkyst. Men igjen må jeg bare innse at man gjør det vanskeligere i hodet sitt enn det egentlig er. Jeg har hatt det veldig fint og har hatt minimale problemer.

Min oppskrift for suksess er som følger:
- Hyppig bruk av nettsiden happycow, en side som gir deg oversikt over vegan- og vegetarrestauranter, samt restauranter som er veganvennlige
- Alltid ha noe enkelt i veska som kan spises. En banan, knekkebrød eller noe lignende
- Å ikke være redd for å spørre og grave om maten til servitøren og be om maten uten ost, rømme e.l.
- Å holde meg til meksikansk eller italiensk når jeg har problemer med å finne noe, siden du da nesten alltid finner en vegetarburrito eller en pasta med tomatsaus

Jeg er veldig fornøyd med ferien jeg har hatt, og veganismen min har ikke vært noe hinder. Tvert imot. Jeg har fått dratt på mange kule og interessante restauranter med stort utvalg i veganmat, og har fått servert mat jeg bare kan drømme om her hjemme i Norge. Jeg tror jeg aldri har hatt så stor glede av maten på noen reise noen gang egentlig. Nå befant jeg meg riktignok stort sett i en vegetarvennelig del av verden, men det betyr ikke at man kan ha tilsvarende glede av å prøve ut vegetarspisesteder på ferie i andre land. Men, noe som er en kjempefordel er at man reiser med noen som ikke har enorme fordommer mot hva veganmat er, og som er interessert i å bli med på de stedene du ønsker å besøke. Jeg reiste selv med altetere, de var ikke vegetarianere, men de var positivt innstilt til å prøve vegetarmat, og ble ofte med på steder jeg ville spise. Det var jeg veldig glad for.

Så hvis noen har lyst å høre hvor det er fint å dra på ferie som veganer i California eller Arizona, så er det bare å spørre. Jeg anbefaler veldig San Francisco som reisemål, for der finner du et kjempeutvalg av vegan- og vegetarrestauranter og veganisme er veldig utbredt der. Selv uten å gjøre noe research på forhånd kunne jeg lett finne iskremsjapper med tydelig merket vegansk is og restauranter med veganske alternativer. USA er også fint når det gjelder andre veganske produkter, som sjampo, såpe, sminke og lignende siden de både er flinkere til å merke produkter og siden utvalget er mye større. Så i det store og det hele har jeg pent måttet legge bekymringer på hylla og innse at det meste går fint med en positiv innstilling.

Meg på California Vegan, en restaurant i Hollywood

Det er en del myter rundt det å være veganer, så derfor tenkte jeg at jeg skulle ta for meg noen av disse. Dersom jeg kommer på flere, kommer det også flere.

- Å spise vegansk er kjempevanskelig, og man må kunne masse om ernæring
Nei, man må ikke være en ernæringsekspert i det hele tatt. Det hele er relativt enkelt, bare spis variert; spis mye grønnsaker, spis kornprodukter, spis bønner og linser, spis frukt. Ta B12-tilskudd og få i deg omega-3 f.eks. gjennom linfrø. Det er ikke mye verre enn det. Når det kommer til overgangen til å bli veganer er det mange som er litt engstelige for alle småingrediensene og ikke har så lyst til å saumfare alle varedeklarasjoner. Til dem sier jeg; kutt ut det mest åpenbare først, ikke kjøp/spis kjøtt, egg, melk og ost i sin rene form, i tillegg til produkter du vet inneholder disse tingene  til å begynne med. Så kan du heller begynne å lære deg mindre åpenbare ingredienser etterhvert. (For mer info om ernæring, se under “Ressurser”)

- Men hva er galt med egg og melk? Det er da ingen dyr som drepes for å skaffe det?
Mange vegetarianere lar være å spise kjøtt fordi de ikke ønsker at dyr skal drepes for deres del. De slutter også at siden ingen må dø for å gi dem egg og melkeprodukter, så er det greit å spise disse tingene. Nå synes jeg ikke det er greit å bruke noen selv om man ikke skal drepe dem til slutt, men nå er det jo faktisk ikke slik at egghøns og melkekyr blir skånet fra å ende sitt liv i slakteriet. For at en ku skal gi melk må hun føde en kalv. Derfor tvangsinsemineres hun kunstig for å bli gravid. Når hun etter 9 måneder føder ungen sin, blir den tatt fra henne i løpet av ett døgn. Vi tar melka, mens kalven får melkeerstatning. Kalv og ku står og roper etter hverandre i mange dager eller uker. Er ungen en hann blir han slaktet for å selges bit for bit i kjøttdisken. Er ungen en hunn blir hun melkeku som sin mor. Når kua etter noen år begynner å produsere mindre melk, så kjøres hun også til slakteriet. Dette gjelder også økologisk melk, bortsett fra at da får mor og barn stå sammen i tre dager.

Når egghøns skal klekkes ut, blir halvparten drept etter kort tid. Disse er nemlig hanekyllinger, og kan ikke legge egg. Hønene  er avlet frem til å produsere abnormt mange egg,  og med en gang de begynner å produsere færre egg, blir de som melkekyrne, også slaktet. Dette gjelder også økologisk landbruk.

- Man får ikke i seg nok protein som veganer
Dette er en utrolig seiglivet myte som jeg er drittlei en smule lei av å høre.  Det skal utrolig godt gjøres å ikke få i seg daglig anbefalt dose proteiner, så lenge man spiser nok kalorier. Veganere som spiser variert og normale mengder mat hver dag får ikke proteinmangel. Man trenger overhodet ingen proteintilskudd. Det er også en gammel myte at siden kjøtt inneholder komplett protein (alle aminosyrene vi trenger) og de fleste planter ikke gjør det, må man passe på å kombinere i hvert måltid slik at proteinen blir komplett. Det er ikke riktig. Man trenger alle aminosyrene,  ja, men man må  ikke spise dem samtidig (derfor skal man spise variert). Det finnes forresten også vegetabilske varer med komplett protein, som soya og quinoa.

Man må ta masse kosttilskudd som veganer
Nei, man må ikke det. Det er allikevel anbefalt at man i det minste tar B12, eller passer på å spise nok mat tilsatt B12 (som noen typer soyamelk). B12 er et vitamin som liker seg på bakterier (derfor trives det på animalske produkter), og før fikk vi i oss B12 gjennom plantekost fordi det var B12 i jorda på plantene. Nå som vi vasker plantene går vi glipp av B12, og må få det i oss på andre måter. Noen veganere tar også Omega-3 som tilskudd, men dette kan du få i deg gjennom plantekilder også som linfrø, rapsolje og valnøtter. Om vinteren sliter en del nordmenn med mangel på vitamin D, siden solen er vår viktigste kilde, og da kan det også lønne seg å ta tilskudd av vitamin D. Mangel på dette vitaminet er ikke noe som kjennetegner veganere, men de aller fleste som bor her oppe i nord og det er derfor ofte tilsatt ulike melkeprodukter.

- Kosttilskuddene er laget av animalske produkter uansett
Dette er feil. Overraskende nok er dette en påstand jeg ser ofte. Det er ikke vanskelig å finne helt veganske kosttilskudd. Det finnes nemlig vegetabilske kilder til alle de tingene vi trenger.

Et av de spørsmålene jeg får oftest, som jeg egentlig synes er ganske vanskelig å svare på er “men hva spiser du egentlig?”. Jeg spiser jo så mye forskjellig! Jeg går jo ikke rundt og memorerer det jeg til enhver tid putter i munnen. Men for å gi et ordentlig svar og for å vise at et vegansk kosthold ikke bare består av salat og gulrøtter, så tenkte jeg å lage en bloggpost som viser litt hvordan jeg spiser. Dette er omtrent sånn en uke kan se ut for meg når om jeg skal planlegge frokost, lunsj og middag:

Mandag
Frokost: Smoothie av juice, soyamelk og frosne bær
Lunsj: Pastasalat
Middag: Kikertcurry med nanbrød

Tirsdag
Frokost: Havregrøt
Lunsj: Spinatpaier
Middag: Brokkolipasta

Onsdag
Frokost: Knekkebrød med avocado
Lunsj: Pastarester fra middagen på tirsdag
Middag: Kikertfileter med colcannon (moste poteter og spinat/grønnkål)

Torsdag
Frokost: Smoothie
Lunsj: Couscoussalat
Middag: Vegansk Mac and Cheeze

Fredag
Frokost: Knekkebrød med avocado
Lunsj: Cousscoussalat
Middag: Kikertkaker med ris

Lørdag
Frokost: Tofu scramble
Lunsj: Sandwich med vegetarbacon
Middag: Taco med svarte bønner

Søndag
Frokost: Bananpannekaker
Lunsj: Bruschetta (ristet loff med tomat, olivenolje, salt, hvitløk og basilikum)
Middag: Marinert tofu med ovnsbakte grønnsaker

I tillegg spiser jeg mellommåltider med frukt (som banan, mango, appelsin og ananas), bær (som jordbær, bringebær og blåbær), nøtter (som valnøtter, hasselnøtter, mandler og cashewnøtter),  juice (ferskpresset appelsinjuice, mana juice, eplejuice), rå grønnsaker (som avocado og gulrøtter). Og jeg skal innrømme at det går antageligvis litt for mye av potetgull, sjokolade, smågodt og hjemmebakte kaker og slikt også

Sånn cirka. Jeg synes det er variert nok.

Spesiesisme, også kalt artsrasisme og artssjåvinisme, er den oppfatningen at noen individer er mer verdt enn andre på grunnlag av deres artstilhørighet. Dette er en holdning som gjennomsyrer all vår bruk av dyr. Det er beslektet med rasisme, mannssjåvinisme og andre former for diskriminerende holdninger.

Gary Francione sier i sine seks prinsipper for dyrerettighetsposisjonen at:
Just as we reject racism, sexism, ageism, and homophobia, we reject speciesism. The species of a sentient being is no more reason to deny the protection of this basic right than race, sex, age, or sexual orientation is a reason to deny membership in the human moral community to other humans.

Spesiesismen sitter dypt i vårt samfunn, og det er kampen mot denne diskrimineringen som i stor grad driver dyrerettighetsbevegelsen. Et oppgjør med spesiesisme betyr ikke å mene at alle arter er like, men at man slutter å tilegne livene til individene som tilhører menneskearten en spesiell verdi bare fordi de er mennesker, eller favoriserer din hunds liv fremfor livet til grisen du spiser.

Det er en vanlig oppfatning at et menneskeliv er uendelig mye mer verdt enn et dyreliv. Mennesker er av en eller annen grunn opphøyet i det moralske univers, og har derfor rett på eget liv, rett til å ikke være andres slaver og rett til å ikke misbrukes. Dette er jo jeg enig i, men jeg ønsker også å innlemme ikke-mennesker i dette fellesskapet. Vi mennesker har ingen etisk særstilling. Det finnes ingen egenskap alle mennesker besitter som ingen dyr besitter.

Noen begrunner det at mennesker er mer verdt med det at vi er mye mer intelligente enn andre dyr. Men er det virkelig slik at alle mennesker har kognitive egenskaper som overgår alle dyr? En baby er ikke mer intelligent enn en gris, men det betyr ikke at vi synes det er greit å drepe babyer. Mennesker som er psykisk utviklingshemmet eller hjerneskadet kan være mye mindre intelligente enn aper, men det betyr ikke at vi mener at vi kan slakte dem ned etter eget ønske. Så om alle mennesker, uavhengig av kognitiv kapasitet har rett til å ikke drepes og misbrukes, så er det vel noe annet enn kognitiv kapasitet og intelligens vi baserer menneskeverdet på?

Andre mener at  det er den sterkestes rett som gjør at vi kan ta oss friheter med andre arter. Vi dominerer tross alt planeten, vi har overlegent vunnet kampen for tilværelsen (i hvert fall foreløpig). Jeg klarer ikke identifisere meg med et slikt standpunkt siden jeg mener at de som er sterke har en plikt til å ta vare på den svake part. En tro på den sterkestes rett minner om sosialdarwinisme, Nietzsche og nazisme og er en egoistisk  og for meg uakseptabel holdning til andre. Man har ingen rett til å drepe andre bare fordi man er sterkere. De færreste vil jo også mene at det er greit med mennesker, selv om de kan finne på å bruke dette argumentet for å bruke dyr. Det blir inkonsekvent. Det er heller ingen kamp for overlevelse som driver vår bruk av dyr. Tvert imot ville menneskeheten tjent miljømessig og helsemessig på å slutte å spise animalske produkter.

En anerkjennelse av spesiesismen i vårt samfunn og et ønske om å motvirke den starter med abolisjonisme av alle produkter av denne holdningen; animalske produkter. Veganisme er ikke en heroisk eller ekstremt krevende ting man kan gjøre. Det er heller ikke endepunktet, men starten på et anti-spesiesistisk liv.

Jeg er av den oppfatning av at dersom barn kunne velge mellom å spise dyr og ikke spise dyr, så ville de velge det sistnevnte. Barn lærer å fascineres av andre dyr, de lærer at de er skapninger som føler smerte og glede, og de lærer at de er våre venner. Hvis de hadde forstått implikasjonene av hva de gjorde før de satte kjøttdeigen til livs; om de hadde sett kua i den lille båsen, om de hadde sett kalven bli revet vekk fra mammaen sin, om de hadde sett den lange og vonde transporten til slakteriet, og ikke minst om de hadde sett hvordan de drepes på samlebånd, så hadde de nok ikke ønsket å spise det kjøttet. Barn er ikke desensitiviserte enda, de har ikke fått indoktrinert enda “at noen dyr er til for å spises, så derfor er det greit å drepe dem”. De har fra tidlig av lært at å drepe er fælt og at dyr er våre venner. Hvorfor skal vi da drepe våre venner? En syvåring jeg kjenner fortalte meg at hun synes det er dårlig gjort å drepe og spise et dyr, fordi det er som om noen skulle drepe og spise oss! Og i grunnen så er det jo det. Vi står ikke i noen moralsk særstilling.

Tvang?
Noen mener å oppdra vegetariske barn er å utsette dem for en urimelig tvang. Men jeg synes det å oppdra dem som kjøttspisere er det som er den urimelige tvangen. Man gir kjøtt til barn som ikke enda har muligheten til å forstå hva kjøttspising innebærer, at man bidrar til et tapt liv for matens skyld. Det er ikke noe du har mulighet til å gjøre om på senere. I tillegg kommer desensitiviseringen og indoktrineringen. Vi fjerner gradvis den respekten barna har for annet liv, og erstatter den med en forestilling om den sterkestes rett. Ingen barn vil lide av å vokse opp med den ideen at å drepe andre levende vesener er galt, det er en absurd påstand. Tvert i mot tror jeg det vil gjøre dem til mer empatiske, sympatiske og gode mennesker.

Ernæring
Men så er det jo selvfølgelig noen som mener at det er umulig å oppdra barn vegetarisk/vegansk uten å gjøre dem feilernært. Dette er bare tull. Det er ikke noe problem å få sunne vegetariske barn. Faktisk betyr et godt planlagt og variert plantebasert koshold en rekke helsefordeler barn er tjent med. Nedenfor finner du linker om hvordan du kan gi barnet ditt et sunt vegansk/vegetarisk kosthold, og her ser du bilder og historier om friske og glade veganske barn.

Å være annerledes
Så er det de som mener det er dårlig gjort å tvinge barna inn i det å være annerledes. Å ikke kunne spise det som alle de andre barna gjør. Å måtte ordne med spesialmat i bursdager og ikke kunne spise hva som helst i andres hus. Det er kanskje litt upraktisk, men jeg tror faktisk ikke at dette er noe noen vil få arr i sjelen av. Noen barn har allergi, noen barn er muslimer, noen barn er jøder, noen barn får ikke spise kunstig godteri, noen barn får ikke drikke brus. At noen barn da ikke spiser dyr er det plass til. Vi er alle forskjellige, og det at barn lærer at mennesker er ulike er en lærdom man kan ta med seg senere i livet. Jeg tror en streben etter å være helt normal hele tiden er en noe usunn streben etter konformitet. Å tørre å være et individ, og å utfordre hva som er riktig og normalt er verdier jeg ser kan komme som følge av at barna har noen aspekter ved seg selv som ikke er som alle andre.

Å videreføre verdier
Og til slutt, dette handler jo om hvilke verdier man ønsker videreføre til barna. Er det egostisk å prøve å fremme antirasistiske verdier i barna dine? Og en likestilling mellom kjønnene? Hva med verdier om omsorg og nestekjærlighet? For dette er jo også verdier som kommer fra deg, som du presser på barna dine. For meg blir det det samme å prøve å videreføre tanken om at andre dyr også fortjener vår sympati, at de er til for seg selv og ikke for å brukes av oss, og at det er galt å konsumere produktene av utnyttelse og lidelse. Jeg synes barna skal lære at man skal være åpen og ærlig om egne moralske overbevisninger, og ikke gjemme det av frykt for at noen ikke skal ta det så bra.

Den dagen mine (fremdeles hypotetiske) barn kommer til verden vil jeg ikke nøle med å oppdra dem som veganere, og det med verdens beste samvittighet.

Linker og ressurser
Her finner du en samling av bøker om å oppdra vegetariske barn (Compassionate Cooks onlinebutikk).

Her er noen linker til sider om graviditet, spedbarn og eldre barn:
Vegan Health
PCRM - graviditet, ernæring for barn og helsefordeler for barn
Vegsource

Å være veganer i en ikke-vegansk verden innbærer nødvendigvis å måtte daglig se en del ting man misliker sterkt. Menneskeheten er ikke spesielt dyrevennlig. De aller fleste må sitte i familieselskaper med døde kropper på bordet, handle i butikker med kjøttstykker, egg og melk innimellom de andre varene, og daglig vandre blant folk som kler seg i ull, skinn og pels. Men hvor går grensen for hva man skal godta? Jeg har satt en regel om at det ikke lages noen ikke-veganske ting i mitt hjem. Skal du ha ost eller biff må du spise det et annet sted. Jeg kommer heller aldri til å tilbrede eller kjøpe ikke-veganske ting for andre. Til gjengjeld disker jeg mer enn gjerne opp med deilig mat uten dyreprodukter med et smil.

Utover dette godtar jeg det meste. Jeg drar på grillfest, sitter i andres skinnsofaer og klager ikke når det lukter død ku i hele rommet. Men jeg synes ikke det er så hyggelig. Så jeg lurer på hvor lenge jeg klarer å late som alt er fint. Collen Patrick-Goudreau har sagt i podcasten sin at hun ikke drar på grillfester der det grilles kjøtt, fordi det er såpass ubehagelig. Og det er jo en fin måte å si fra om at man ikke synes det er greit, og være sterk på vegne av de stakkars ofrene. Men man risikerer jo også å isolere seg selv til en viss grad. Jeg har ikke spesielt mange vegetarvenner så om jeg aldri skulle delta der dyreutnyttingen er tydelig vil jeg nok bli sittende mye hjemme med samboeren og kaninene. Og da mister man også sjansen til å vise at man fint kan leve som veganer, og havne i diskusjoner som kan få andre til å innse en ting eller to. Så hvor går grensen mellom det man godtar og det man sier nei til?

Mange ønsker ikke høre om hvordan maten deres blir til. De kommer gjerne med responsen “nei det orker jeg ikke høre på”. For da må de jo ta ansvar for hva de gjør. Det er lettere enn å ta realiteten inn over seg. Når man derimot har tatt realiteten inn over seg, kan det ikke skje uten å føle en viss smerte.

Noen ganger er det tungt å bry seg om andre ikke-menneskelige individer. Deres lidelse er så ekstrem, deres verdi så lav og de fleste rundt deg bryr seg ikke spesielt mye. Mange krever respekt for sin kjøttspising, men jeg tror ikke de helt forstår hvor vondt det kan være å sitte i et rom hvor alle rundt deg gnager på hver sin døde kroppsdel. Ikke så mye fordi det er ekkelt, men fordi den ekstreme likegyldigheten er så skarp og ubehagelig.

Jeg opplevde nylig at noen sa til meg at de synes det var utrolig synd at kaninkjøtt ikke er mer tilgjengelig, og at det hadde vært supert om vi kunne “nyttegjøre” oss av alle de hjemløse kaninene her i landet ved å slakte dem. Denne personen visste mine etiske holdninger angående dyr og visste at mine kjære pelskledde familiemedlemmer er kaniner, hvor av en av dem er en omplasseringskanin. Jeg vet ikke om det var for å såre meg, eller om det bare var den ekstreme likegyldigheten som spilte inn, men det var uansett vondt for meg å høre sånt. Folk kan også begynne å snakke om hvordan de liker kylling, eller om alt det gode kjøttet de har spist i jula uten å egentlig skjønne at det går inn på meg.

Som regel prøver man å ikke vise klumpen i magen, for da blir man jo også latterliggjort. Et voksent menneske som synes “det er så fælt” at dyr dør liksom. Det er jo patetisk. Det kan få en til å føle seg ganske liten og dum. Jeg synes det er utrolig trist at sympati og empati skal møte slike nedlatende tilbakemeldinger. Man får også gjerne beskyldningen om det er respektløst å reagere på at andre spiser kjøtt. Det virker ikke helt som om de forstår at det ikke handler om at jeg vil diktere andres atferd, men om at jeg blir genuint lei meg, som jeg også blir når jeg leser om andre menneskers vonde skjebner. Å respektere uten forbehold ville bety å måtte late som om jeg har det bra når jeg ikke har det, samt å vise ganske liten respekt for dyrene som er de virkelige ofrene.

Men selv om man har svarte dager, føler jeg alltid at det er verdt det. For jeg er så uendelig glad for de nyansene det gir meg i mitt verdenssyn og fordi jeg selv ikke er en av dem som aktivt bidrar til utnyttelse av og drap på totalt uskyldige nydelige vesener.