Cogitatio

Sinnene hos diverse dyrevenner er i kok etter at TV-Norge viste drap av høner i beste sendetid, satt opp som en konkurranse i et underholdningsprogram. Både dyrebeskyttelsen og NOAH reagerer med å planlegge anmeldelse ettersom drap av dyr som underholdning ikke er lov ifølge den nye dyrevernsloven. Jeg siterer fra artikkelen: “I den nye dyrevernsloven, som trådte i kraft ved nyttår, slås det fast at avlivning av dyr som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement ikke er tillatt, samt at et dyr har en egenverdi utover nytteverdien det har for andre.”

Det er forsovet fint at det anerkjennes at drap som underholdning er forkastelig, men jeg klarer ikke å se hva som er forskjellen på å drepe en høne for å more seg og drepe en kylling for å kose seg med kyllingfilet. Det er jo ingen forskjell! Vi kan more oss med andre ting og vi kan spise andre ting. Og ikke trenger vi lide noen nød underholdningsmessig, smaksmessig eller helsemessig heller. Jeg synes dette illustrerer godt hvor usammenhengende den såkalte dyrevernsloven er. I tillegg påpeker den at dyr har en egenverdi “utover nytteverdien det har for andre”. Hva betyr egentlig det? Det blir jo helt meningsløst når den egenverdien kommer i annen rekke i forhold til folks ønske om å spise visse matretter. Vi tramper på denne egenverdien hver gang vi reduserer dyrene til ting, objekter for vår unødige nytelse. Det er ingen forskjell om denne nytelsen er underholdningsmessig eller matmessig. Det er ingen forskjell på å gå med pels og spise egg. Det eneste som er konsekvent dyrevennlig er en vegansk etikk. Det er den eneste etikken som tar det at dyr har egenverdi på alvor. Gjør holdninger til handlinger – bli veganer.

Selv om jeg ikke blir overrasket så smerter det meg å lese nyheten om at mange griser har blitt skoldet levende i Sverige. Jeg vet jo allerede at dette er et vanlig problem med kyllinger i Norge, så det er sikkert ikke noe unntak med gris. Vi er ikke bedre enn Sverige. Dette skjer i Norge. Nå. Det er dette du betaler for når du spiser kjøtt. Å si at strenge regler må på plass er i beste fall naivt. Med den etterspørselen vi har etter kjøtt i dag finnes ingen annen løsning enn samlebåndslakt og det vil alltid medføre en mengde slike uhell.

I tillegg til disse refleksjonene får artikkelen meg også til å undre meg over noen av sitatene som er gjengitt. Det første er formulert av slakterieier Michael Hugosson:

- Det er et overgrep mot dyrenes rettigheter. Dyrene har rett til å bli avlivet på anstendig vis, og det er vår oppgave å se til at den retten opprettholdes, sa slakterieieren.

Tenk det, han ser på det som en rettighet å bli drept smertfritt, helt uten å ta med i betraktningen at drapet i seg selv er et grovt overgrep.

Det andre sitatet kommer fra en informasjonsdirektøren i “kjøttprodusenten”:

- Når det gjelder effektivitetspress på våre slakterier så skal det aldri påvirke omsorgen for dyrene, hevder informasjonsdirektør Margaretha Thorgren hos Scan.

Jeg forundrer meg veldig over denne såkalte “omsorgen” man hevder man har for noen man dreper og unytter på det groveste. Det er ikke noe omsorg her. Det er ren og skjær egoisme.

Jeg måtte bare dele denne artikkelen, for den grep meg virkelig. Det er ikke overraskende for meg å se at ikke-menneskelige dyr som oss mennesker kan føle kjærlighet til andre skapninger og forsøke å redde dem de er glade i, men det er alltid spesielt å se slike øyeblikk. Vi mennesker er ikke alene om å danne betydningsfulle sosiale bånd som gjør oss villig til å risikere livet for de som står oss nær.

Sirkus Agora er konkurs, antatt på grunn av en tur til Island. Men man kan jo spørre seg om økonomien har gått litt dårlig i forkant også. Faktum er at publikum ikke strømmer til som før. NOAH har også skrevet om saken. Jeg er, naturlig nok, ikke lei meg for dette. Dyr på sirkus synes jeg er avskyelig. Det er noe veldig groteskt over mennesker som sitter og ler av elefanter som gjør unaturlige triks for ikke bli slått av pisken til treneren sin. Det skjærer meg i hjertet at lidelse blir forlystelse og det gjør meg kvalm at de som driver sirkus prøver å overbevise publikum om at dyra har det kjempebra. Men det virker faktisk som om dette begynner å bli en allmenn holdning hos folk, som reflekteres i Sirkus Agoras sviktende publikumstall.

Det har vært en del artikler i media om dyr den siste uken, så da tenkte jeg å ta for meg disse og hva jeg synes om dem.

Sparker, slår og voldtar grisunger – Et opptak gjort på en gård i USA viser grov mishandling av griser. Siri Martinsen i NOAH sier: – Vi bør ikke være for selvgode i Norge og tro at dette ikke foregår her også. Vi vet at det er vanlig å slå og sparke dyr under transport.

Jeg er redd mange nordmenn avskriver dette som usannsynlig i Norge. Det er ikke mange som synes dette er OK behandling av dyr selv om de spiser kjøtt. Men man bør være klar over at dette skjer i Norge også. Kanskje sjeldnere enn i USA, men det skjer. Du vet ikke om kjøttet du betaler for kommer fra et mishandlet dyr eller ei. Hele kjøttindustrien og dyrenes manglende rettigheter bygger opp under at dyrene er til for oss, de skal brukes. Så lenge dette er holdningen så vil mishandling skje.

Det enkle er ofte usmakelig – Artikkelen omtaler hvordan Rema klarer å selge billig kylling, fordi de benytter seg av en produsent som ikke akkurat scorer høyest på dyrevelferd. Det er forsovet noe å tenke på for de som har lyst på dødsbillig kylling (pun intended), men et viktig poeng er utelatt. Det er ikke bare kyllingen fra Rema som bir mishandlet og drept for å gi deg et velsmakende måltid. Det er alle kyllinger. Det som er beskrevet i artikkelen er ikke langt fra vanlig praksis i kyllingindustrien. Har du like lyst på den kyllingen som den kyllingen har på livet?

Kakk den i hodet med noe hardt – Her er det en dame som har fått beskjed om at hun bare skulle kakke kattungen hun hadde funnet i hodet med noe hardt, slik at hun ble kvitt den. Jeg synes denne saken illustrerer to tragiske ting med dagens dyre-Norge.

For det første, politiets og mattilsynets manglende evne til å ta ansvar overfor hjemløse dyr. Rådet “bare drep den” er hverdagslige tilbakemeldinger folk får fra disse myndighetspersonene når de ringer for å få hjelp med hjemløse kjæledyr. Evt. hvis du er heldig sier de “ring Dyrebeskyttelsen”. De lesser ansvaret de burde tatt over på frivillige som bruker fritiden sin på å ordne opp i det som burde vært mattilsynets/politiets jobb.

For det andre, “dyrevennene” blir helt hysteriske når det er kjæledyr det er snakk om. I landbruket blir dyr kakket i hodet hver eneste dag uten at noen slår alarm. Det er tydelig at landbruksdyr er annenrangs.