Cogitatio

For nesten nøyaktig 250 år siden ble en kvinne ved navn Mary Wollstonecraft født. Hun er en av de som huskes for sitt engasjement for kvinnefrigjøring og feminisme. Hun gav ut boka “Vindication of the Rights of Women” i 1792, hvor hun gikk til angrep på Roussau som snakket så positivt om utdannelse, uten å inkludere kvinner når han snakket om hvem som skulle få den. Hun mente kvinner burde være selvstendige og  kunnskapssøkende mennesker.

Hun fikk motsvar, kvinner skulle jo ikke være slik på den tiden. For å illustere hvor latterlig tanken på kvinnerettigheter var kom Thomas Taylor med “Vindication of the Rights of Beasts“. Tenk kvinner med rettigheter! Det neste er vel at man mener at dyr bør ha rettigheter også!

Det som er latterlig i dag er ikke så latterlig i morgen. Det bør de som gjør narr av nye bevegelser kanskje huske litt bedre på. Og selv om Taylor mente det ironisk er det en sammenheng mellom å anerkjenne alle menneskelige individers verdi og det å utvide dette til andre dyr. Men vi må huske at ting tar tid! Det er 250 år siden Wollstonecraft ble født. Feminisme er fremdeles et tema som engasjerer. Dyrerettighetsbeveglsen er ennå ung. At vi ikke ser allverdens resultater nå betyr ikke at de som støtter en bevegelses spede begynnelse gjør en utrolig viktig jobb! Det kanskje aller viktigste rettighetsforkjempere og veganere gjør er bare å eksistere med disse meningene og med denne livvstilen. Bare for å normalisere det og gjøre det lettere for at en ordentlig debatt og et ordentlig oppgjør kommer den dagen samfunnet har fått nok protester og nok folk som engasjerer seg for de rettighetsløse som ikke kan snakke for seg selv. Spesiesismen må anerkjennes før den kan bekjempes. Vi har sett det med avskaffelsen av slaveri, oppgjør med rasisme og med kampen for kvinnerettigheter. Det blir først latterliggjort og fremstilt som en håpløs utopi, før det etterhvert blir akspetert som en del av allmenn moral. Jeg tror vi går den veien når det gjelder rettigheter for andre arter også.

Les innlegget “Abolisjonisme er ikke en utopi” på bloggen Ikke-mennesker og samfunn

Dyrerikets variasjon, fargeprakt og nyanser har alltid fascinert meg. Andre arter kan gjøre meg trist, glad, skrekkslagen og rørt. De minner meg om at de på mange måter er ganske like oss mennesker, selv om jeg ofte setter pris på dem på grunn av deres annerledeshet. Her er noen bilder jeg har funnet på Flickr som rører ved min kjærlighet for annerledesdyrene.

Av be_khe

Av ::novocainated::

Av Iaw_keven

Av kkcondon

Av Keith Marshall

Av TarikB

Av Sian Bowi

Et av de spørsmålene jeg får oftest, som jeg egentlig synes er ganske vanskelig å svare på er “men hva spiser du egentlig?”. Jeg spiser jo så mye forskjellig! Jeg går jo ikke rundt og memorerer det jeg til enhver tid putter i munnen. Men for å gi et ordentlig svar og for å vise at et vegansk kosthold ikke bare består av salat og gulrøtter, så tenkte jeg å lage en bloggpost som viser litt hvordan jeg spiser. Dette er omtrent sånn en uke kan se ut for meg når om jeg skal planlegge frokost, lunsj og middag:

Mandag
Frokost: Smoothie av juice, soyamelk og frosne bær
Lunsj: Pastasalat
Middag: Kikertcurry med nanbrød

Tirsdag
Frokost: Havregrøt
Lunsj: Spinatpaier
Middag: Brokkolipasta

Onsdag
Frokost: Knekkebrød med avocado
Lunsj: Pastarester fra middagen på tirsdag
Middag: Kikertfileter med colcannon (moste poteter og spinat/grønnkål)

Torsdag
Frokost: Smoothie
Lunsj: Couscoussalat
Middag: Vegansk Mac and Cheeze

Fredag
Frokost: Knekkebrød med avocado
Lunsj: Cousscoussalat
Middag: Kikertkaker med ris

Lørdag
Frokost: Tofu scramble
Lunsj: Sandwich med vegetarbacon
Middag: Taco med svarte bønner

Søndag
Frokost: Bananpannekaker
Lunsj: Bruschetta (ristet loff med tomat, olivenolje, salt, hvitløk og basilikum)
Middag: Marinert tofu med ovnsbakte grønnsaker

I tillegg spiser jeg mellommåltider med frukt (som banan, mango, appelsin og ananas), bær (som jordbær, bringebær og blåbær), nøtter (som valnøtter, hasselnøtter, mandler og cashewnøtter),  juice (ferskpresset appelsinjuice, mana juice, eplejuice), rå grønnsaker (som avocado og gulrøtter). Og jeg skal innrømme at det går antageligvis litt for mye av potetgull, sjokolade, smågodt og hjemmebakte kaker og slikt også

Sånn cirka. Jeg synes det er variert nok.

Colleen-Patrick Goudreau har blitt nevnt noen ganger i bloggen her, så derfor tenkte jeg at det er på sin plass at jeg presenterer henne skikkelig. Hun er grunnleggeren av Compassionate Cooks, som jobber for å spre veganisme og bevissthet rundt hva vi spiser. Colleen har en podcast som oppdateres jevnlig, Vegetarian Food for Thought, som jeg setter stor pris på. Podcasten kan lyttes til direkte fra nettet, eller lastes ned gratis på itunes (søk på food for thought).

Hun har også gitt ut en bok; Joy of Vegan Baking (flickrbilder her), som jeg har et eksemplar av. Det er en herlig bakebok, med masse fine bilder og gode oppskrifter. Den anbefales til alle som vil bake uten melk og egg. Jeg elsker chocolate chips cookies-oppskriften, og alle jeg har bakt dem til har spist som bare det. Hun kommer også med en ny kokebok til sommeren som jeg definitivt skal sikre meg et eksemplar av; The Vegan Table.

Colleen er også på Twitter, Facebook og Flickr. Jeg anbefaler deg på det varmeste å sjekke ut noe av arbeidet hun driver med, særlig podcastene og bøkene hennes.

Jeg har farget håret i forskjellige farger siden barneskolen, og var veldig redd for at jeg ikke skulle finne noen hårfarger som ikke var laget med animalske ingredienser og som ikke testet på dyr da jeg la over til en vegansk livsstil. Jeg fant heldigvis ut at det fantes alternativer for oss veganere også. Jeg har prøvd to ulike merker hittil og tenkte at jeg kunne vise til dem her, som hjelp til de som er på utkikk etter vegansk hårfarge.

Den første jeg prøvde heter Tints of Nature og den fikk jeg tak i på helsekost. Har sett den på mange ulike helsekostforretninger så jeg tror den skal være relativt lett å få tak i. I bruk er den som andre hjemmefargeprodukter jeg har prøvd tidligere. Fargen ble omtrent som forventet, men ikke helt jevn. Det tror jeg imidlertid er mer min feil enn hårfargens feil. Fargen ble litt svakere etterhvert, men alt i alt synes jeg det er et OK produkt.

Det siste jeg har prøvd er Lush henna først i fargen Caca Brun og så i fargen Caca Marron. Brun ga meg en mørkebrun farge og marron ga en nydelig kastanjefarge. Som et lite OBS bør man være forsiktig og teste noen hårstrå med fargen først, særlig om man har farget det før. Jeg fikk nemlig et lite grønnskjær (!) i håret først, men det gikk heldigvis bort da jeg farget håret en gang til med samme fargen (Caca Brun).  Å farge med Lush henna er et griseri, men det lukter deilig kaffeaktig av håret etterpå og det blir silkemykt og skinnende. Det er også deilig å farge håret på en mer naturlig måte enn å smøre det inn med kjemikalier. Jeg har bestilt fra den britiske nettbutikken, og fikk varene innen rimelig tid til en mye billigere penge enn det jeg gjorde i den norske nettbutikken.

Som jeg nevnte i den første godteriposten så lager jeg også relativt ofte vegansk godteri selv, i stedet for å kjøpe ferdig i butikken. Ikke bare smaker det bedre, men det er som regel sunnere og billigere også. Jeg liker også tanken på å spise mat som ikke er veldig prosessert, men laget av noen få ingredienser jeg vet hva er. Her er noen ting jeg liker å kose meg med. Dersom du liker noe jeg burde vite om, så bare si fra i kommentarfeltet

Hjemmelaget snickers
Kombinasjonen nøtt og sjokolade slår sjelden feil. Jeg må passe meg når jeg lager et brett med snickers for hvis jeg er alene for lenge med den, ender jeg opp med å spise hele helt for meg selv. Oppskriften jeg bruker fra A Vegan Food Story finner du her.

Ristede kikerter
Jeg er en kikertentusiast som mange andre veggiser, og ristede kikerter er ikke bare sunt, enkelt å lage og dritgodt, men det er også billig. Oppskriften jeg bruker fra Veggie in Norway finner du her.

Pitasnacks
Dette er en oppskrift jeg fant i den store vegetarkokeboken og den synes jeg er veldig enkel og grei. Du trenger pitabrød, olje og ønsket krydder (Jeg synes det er godt med salt, paprikapulver og hvitløkspulver). Del opp pitabrødene på langs og kutt dem opp i trekanter. Legg dem på et brett, olje og krydre og sett dem inn i ovnen på 200 grader i ca 10 min. Passer godt med hjemmelaget salsa (løk, hakkede tomater, hvitløk og chili).

Grillet banan med sjokoladebiter
Perfekt på grill, men kan også tas i oven. Skjær et snitt på langs i en banan (ikke skrell av skallet) og stapp sjokoladebiter oppi (jeg bruker ofte dronningsjokolade fra Freia). Pakk den inn i aluminiumsfolie og grill til bananen er god og varm og sjokoladen har smeltet. Spises varm med skje.

Sjokoladefondue med frukt og bær
Dette krever ingen oppskrift. Det er så enkelt som å smelte en plate mørk melkefri sjokolade og dyppe biter av oppkuttet frukt og bær oppi. Jeg synes det er veldig godt med banan, jordbær og mango, men her er det bare å bruke det du vil. Jeg har en egen sjokoladefonduesak a la dette, men andre måter å smelte sjokoladen på fungerer også fint. Pass bare på å holde bollen med sjokolade varm (f.eks. med telys eller varmt vannbad) sånn at sjokoladen ikke stivner før du har rukket å spise den opp.

Spesiesisme, også kalt artsrasisme og artssjåvinisme, er den oppfatningen at noen individer er mer verdt enn andre på grunnlag av deres artstilhørighet. Dette er en holdning som gjennomsyrer all vår bruk av dyr. Det er beslektet med rasisme, mannssjåvinisme og andre former for diskriminerende holdninger.

Gary Francione sier i sine seks prinsipper for dyrerettighetsposisjonen at:
Just as we reject racism, sexism, ageism, and homophobia, we reject speciesism. The species of a sentient being is no more reason to deny the protection of this basic right than race, sex, age, or sexual orientation is a reason to deny membership in the human moral community to other humans.

Spesiesismen sitter dypt i vårt samfunn, og det er kampen mot denne diskrimineringen som i stor grad driver dyrerettighetsbevegelsen. Et oppgjør med spesiesisme betyr ikke å mene at alle arter er like, men at man slutter å tilegne livene til individene som tilhører menneskearten en spesiell verdi bare fordi de er mennesker, eller favoriserer din hunds liv fremfor livet til grisen du spiser.

Det er en vanlig oppfatning at et menneskeliv er uendelig mye mer verdt enn et dyreliv. Mennesker er av en eller annen grunn opphøyet i det moralske univers, og har derfor rett på eget liv, rett til å ikke være andres slaver og rett til å ikke misbrukes. Dette er jo jeg enig i, men jeg ønsker også å innlemme ikke-mennesker i dette fellesskapet. Vi mennesker har ingen etisk særstilling. Det finnes ingen egenskap alle mennesker besitter som ingen dyr besitter.

Noen begrunner det at mennesker er mer verdt med det at vi er mye mer intelligente enn andre dyr. Men er det virkelig slik at alle mennesker har kognitive egenskaper som overgår alle dyr? En baby er ikke mer intelligent enn en gris, men det betyr ikke at vi synes det er greit å drepe babyer. Mennesker som er psykisk utviklingshemmet eller hjerneskadet kan være mye mindre intelligente enn aper, men det betyr ikke at vi mener at vi kan slakte dem ned etter eget ønske. Så om alle mennesker, uavhengig av kognitiv kapasitet har rett til å ikke drepes og misbrukes, så er det vel noe annet enn kognitiv kapasitet og intelligens vi baserer menneskeverdet på?

Andre mener at  det er den sterkestes rett som gjør at vi kan ta oss friheter med andre arter. Vi dominerer tross alt planeten, vi har overlegent vunnet kampen for tilværelsen (i hvert fall foreløpig). Jeg klarer ikke identifisere meg med et slikt standpunkt siden jeg mener at de som er sterke har en plikt til å ta vare på den svake part. En tro på den sterkestes rett minner om sosialdarwinisme, Nietzsche og nazisme og er en egoistisk  og for meg uakseptabel holdning til andre. Man har ingen rett til å drepe andre bare fordi man er sterkere. De færreste vil jo også mene at det er greit med mennesker, selv om de kan finne på å bruke dette argumentet for å bruke dyr. Det blir inkonsekvent. Det er heller ingen kamp for overlevelse som driver vår bruk av dyr. Tvert imot ville menneskeheten tjent miljømessig og helsemessig på å slutte å spise animalske produkter.

En anerkjennelse av spesiesismen i vårt samfunn og et ønske om å motvirke den starter med abolisjonisme av alle produkter av denne holdningen; animalske produkter. Veganisme er ikke en heroisk eller ekstremt krevende ting man kan gjøre. Det er heller ikke endepunktet, men starten på et anti-spesiesistisk liv.

Det å være veganer og abolisjonist, og attpåtil en som ikke er redd for å si hva man mener om det, kan noen ganger oppleves som litt ensomt. Mange reagerer negativt på at man svarer ærlig om hva hjertet mener, særlig om noe som de aller fleste gjør. Selv mange vegetarianere går stille i dørene av frykt for andres reaksjoner. Det er en holdning til livet som hvert fiber i kroppen min blir provosert av. Vi skal bråke litt og vi skal tørre å være uenige, fordi ofrene er avhengige av det om det noen gang skal bli bedre. Dette diktet av Jens Bjørneboe liker jeg godt og det reflekterer i stor grad min holdning til ukritisk konformitet:

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.