Cogitatio

Joda, det er vel noe som heter “det finnes ingen dumme spørsmål”. Men noen ganger river jeg meg litt i håret av kommentarer vi veggiser må høre om og om igjen. Noen eksempler:

Du spiser vel fisk? - Nei, jeg spiser ikke fisk. Fisk er et dyr. Vegetarianere spiser ikke dyr. Så enkelt er det.

Spiser du kylling da? – Nei, samme grunn som over. Kylling er ikke en grønnsak.

Men hvis vi ikke spiste dyrene ville de jo bli altfor mange! – Det er vi som skaper mengden med dyr fordi vi avler dem frem. Hvis vi ikke skulle spise kjøtt så er det faktisk bare å la være å avle dem frem.

Men hvor får du proteiner fra? – Det er masse proteiner i vegetarmat. At det er kjempevanskelig å få i seg nok og riktige proteiner som vegetarianer og veganer er seiglivet tull. På tide å ta livet av det.

Mennesker er jo kjøttetere – Nei. Vi er omnivorer, også kalt altetere. Vi klarer oss helt fint ernæringsmessig på vegetarisk mat.

Man vil få mangelsykdommer hvis man ikke spiser kjøtt – Feil. Spiser man variert og en del grønt så er det veldig sjelden at man opplever noen som helst problemer. Faktisk er veggiser friskere og lever lengre enn enn altetere. Veggiser er slankere og er mindre utsatt for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Men hva spiser du da? – Jeg spiser alt, bortsett fra kjøtt… Det er faktisk en del å velge i.

Så runder vi av med et skikkelig gullkorn

Det er bare å dele andre godkommentarer du har på lur!

De som kjemper for dyrene inntar som regel et av to standpunkt, dyrene fortjener vern fra smerte eller dyrene fortjener rettigheter i kraft av å være et levende vesen. De første kalles dyrevernere de andre kalles dyrerettighetsforkjempere. På engelsk blir distinksjonen animal welfare vs animal rights.

Sentralt i vernstanken står det at dyrene skal slippe lidelse, og at de skal ha det bra mens de lever. Men de kan utnyttes til mat og annen bruk så lenge de har det bra mens de lever. Deres evne til å føle smerte og glede vektlegges, men det er fremdeles legitimt å bruke dem som ressurser så lenge de har det bra.

Rettighetstanken går et stykke lenger. I følge dette synet har ikke mennesker noen moralsk særstilling. Derfor bør dyr på linje med mennesker ha rett til å ikke brukes.

Jeg har lenge stått på vernssiden, men siden jeg ble vegetarianer har jeg i større og større grad fått sympati for rettighetstanken. Hvorfor ser vi på det som moralsk galt å drepe et menneske, mens drap av dyr tas så lett på? Hva er det med oss mennesker som gjør at så mange mener vi har rett til å utnytte dyr på det groveste? Mange mener at det er greit å drepe et dyr så lenge det er “humant” (et paradoksalt begrep spør du meg), og dyret har hatt det bra først. Men kan vi si det samme om mennesker? Er det greit å drepe din gamle nabo, så lenge han har det bra først og det gjøres i søvne uten at han merker det, og hvis ingen vil savne ham? De fleste vil si nei. Drap er galt uansett. Jeg velger å innlemme andre skapninger i dette rettighetsfellesskapet fordi det ikke er noe ved oss mennesker som gjør at vi fortjener livet mer. Vi klarer oss uten kjøtt, drap er unødvendig.

Men hva med naturens gang og rovdyr da? Er det galt av løven å spise antilopene? Og hvis løven får drepe for føden, hvorfor er det galt av oss? Mitt svar på dette er at ja, en gang var det kanskje nødvendig for mennesket å jakte og spise kjøtt. Men det er det ikke lenger. Drapene er helt unødvendige. For en løve er drapet nødvendig for overlevelse, og der ligger en viktig forskjell. Noe som også skiller oss fra dyrene er evnen til å resonnere og kommer frem til etiske prinsipper. Som opplyste og reflekterende vesener har vi muligheten til å velge hva slags liv vi vil leve.